Først en erkjennelse. Vår kunnskap og vår viten omopprinnelsen til våre nasjonale skatter Skrik & Madonna, var på tidspunktet for ranet, rent ut mangelfull. Nær sagt, nesten fraværende. Vårt snevre, kulturhistoriske perspektiv begrensetseg til å heve glasset til "skål" i anledning Nasjonaldagen – under vår årlige feiring på ærverdige Grand kafé – i Oslo. I form av et storslått veggmaleri av kunstneren Per Krogh – er et utall av datidens bohemer – de "hjem-vendte norske kunstnere" festet til lerretet. Maleriet som preger kafeen ble malt av Per Krogh i 1928 – og viser bohemene i Kristiania året 1879. Foran tredje vindu fra venstre, sjenert tilbaketrukket, og nesten usynlig i mengden – så sitter han. Ved et vindusbord sammen med Hans Jæger. Svakt skulende, under bremmen av en grå hatt – sitter maleren Edvard Munch. Hans bekymringsfulle og skeptiske øyne – møter blikkene til de av restaurantenesgjester som gransker maleriet lenge nok.Og lite skulle flere av oss vite, at vi i etterkant avden 22. august 2004, således ville føle ett par ekstrakritiske øyne i ryggen. Under vår årlige feiring på Grand kafé. I perioden mens bildene var på avveie ble vi stilt til regnskap! Nettopp på selveste Nasjonaldagen. Noe vi også i all ydmykhet valgte å gjøre... Helt frem til den 31. august 2006. Cirka klokken 22.40.
